Hva forsker vi på akkurat nå?

Foto: Svein G. Lunde/Stavanger Universitetssykehus

Vi har til enhver tid rundt 25 doktorgradsstipendiater som jobber med å forbedre den akuttmedisinske tjenesten utenfor sykehus. Forskerne i Stiftelsen Norsk Luftambulanse arbeider for å øke kunnskapen om pasientbehandling, forbedre samarbeidet mellom nødetatene og finne mer effektive og trygge prosedyrer i prehospital akuttmedisin og luftambulansetjenesten.

Målet er alltid det samme: Å bringe sykehuset ut til pasienten for en rask, effektiv og best mulig behandling slik at vi kan redde enda flere liv. Under ser du et utvalg av de forskningsprosjektene vi jobber med akkurat nå.

Hjerneslagprosjektet
Målet med dette forskningsprosjektet er å finne ut om anestesileger kan gi hjerneslagpasienter riktig diagnose og, på sikt, behandling utenfor sykehus. Da en fullt bemannet slagambulanse i oktober 2014 kjørte ut på veiene i Østfold, ble en av de viktigste milepælene i hjerneslagprosjektet nådd. Datainnsamlingen til forskningsprosjektet er godt i gang og vil gi grunnag for evidensbasert kunnskap om diagnostikk og behandling utenfor sykehus av pasienter med akutt sykdom i hjernen.

Slagambulansen er utstyrt med CT-skanner og annet avansert diagnostisk verktøy som allerede i høst har vist seg å være livreddende, også for pasientgrupper utover hjerneslag. Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Sykehuset i Østfold, med støtte fra Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Stipendiat Maren Ranhoff Hov og medisinsk ansvarlig Thomas Lindner leder prosjektet.

Simualtion with ambulance fitted with a CT scanner, a so called "stroke ambulance", with paramedics in Sarpsborg, Norway. Part of research project by Chief medical adviser Dr. Thomas Lindner (right) and PhD candidate Maren Ranhoff (not in picture) , Norwegian Air Ambulance Foundation.

Interiøret i slagambulansen i Østfold, tatt under øvelse. Luftambulanselege Thomas Lindner i aksjon til høyre. Foto: Fredrik Naumann

Ultralyd i luftambulansen
Bør ultralyd ha en plass i luftambulansetjenesten? Ved å gjøre en ultralydundersøkelse ute på oppdrag med luftambulansen, kan en trent bruker få livsviktig informasjon om skader og tilstander som man ellers ikke ville ha sett. Flere kritiske tilstander kan dermed påvises raskt med denne metoden. Jo fortere en farlig tilstand kan påvises, jo raskere kan behandlingen begynne. Dette vil potensielt kunne redde mange liv. Prosjektleder er stipendiat Lars Jacobsen, som også er lege i Norsk Luftambulanse AS.

Følge pasienten fra prehospital til inhospital
Hvilke effekter kan det ha for behandlingen dersom legene på akuttmottaket inne på sykehuset får umiddelbar tilgang til den informasjonen luftambulanselegen har om pasienten de rykker ut til? På St. Olavs Hospital i Trondheim er et nytt system, NorAir Capture, under utvikling og testing. Det er en elektronisk pasientjournal, der all informasjon om pasienten blir overført til intensivmottaket eller automatisk printet ut når luftambulansen lander ved sykehuset. På den måten har alle i alle ledd tilgang til den samme informasjonen om pasienten, og kan drive behandling deretter. Stiftelsen Norsk Luftambulanses stipendiat i dette prosjektet er Helge Haugland.

Intensivtransporter
Stadig flere alvorlig syke pasienter blir fløyet eller fraktet landeveien fra ett sykehus til et annet. Er det farlig? I dag finnes det ingen strenge føringer på hvordan transport av intensivpasienter skal utføres, ingen nasjonale regler eller standarder som sier noe om hvor mange som skal være med i ambulansen, hva slags erfaring de skal ha, hvordan de skal forberede seg eller trene eller hva slags utstyr de skal ha med seg. Det skilles heller ikke mellom formell kompetanse og realkompetanse.

Vår stipendiat, Helge Eiding, vil nå finne ut hvordan disse transportene kan gjøres tryggest mulig, samt rette et kritisk blikk mot hvem som transporteres. Foreløpige resultater viser at mange opplever uønskede hendelser underveis i en intensivtransport, at det mangler rutiner og sjekklister, en manglende kultur for registrering av avvik og at pasientene ofte blir dårligere under transport. Samtidig er mange bekymret for kapasiteten på sykehuset når en av legespesialistene blir med på en slik transport. Noen av disse resultatene skal forhåpentligvis være med på å danne grunnlaget for nasjonale standarder og retningslinjer for transport av intensivpasienter.

Betydningen og oppfølgingen av HLR
Hvor stor er betydningen av hjerte- og lungeredning (HLR) til personer som får hjertestans utenfor sykehus? Og hvordan kan vi påvirke flere til å gi HLR? Det er hovedspørsmålene i stipendiat Wenche Torunn Mathiesens forskningsprosjekt. Tidligere forskning viser at sjansen for overlevelse er opptil tre ganger større hos pasienter som får HLR før ambulanse kommer enn for dem som ikke får det. Og selv om vi er gode på å gi HLR i Norge, vil vi gjerne at enda flere skal gi livreddende hjelp når det er nødvendig. Ved å kartlegge hvilken betydning bruk av helikopter har for overlevelse etter hjertestans, kan vi også tilpasse prehospitale helsetjenester på en optimal måte.

Fødsler utenfor sykehus
De siste årene er 6 000 barn født utenfor sykehus – omtrent 400 årlig. Det er nesten dobbelt så mange som i 1980. Stipendiat Björn Gunnarsson i Stiftelsen Norsk Luftambulanse forsker nå på risikoen ved uplanlagte fødsler utenfor sykehus – for det er i dag flere barn som dør av dette årlig enn det er barn som drukner. Det viktigste funnet så langt er at dødeligheten for barn som fødes utenfor sykehus er over dobbelt så høy, sannsynligvis på grunn av manglende tilgang til umiddelbar medisinsk behandling.

Folkehelseinstituttet konkluderte i 2005 med at barnedødeligheten i Norge er så lav at man ikke kan forvente noe videre fall, men Gunnarsson er uenig. Hans videre forskning skal blant annet se på om man kan forutse noen av disse fødslene, samt bedre oppfølging av utsatte gravide.

– I dag har vi ingen gode verktøy for å predikere slike fødsler, og det er generelt lite kunnskap om hvorfor noen kvinner føder raskere enn andre, og hvorfor noen opplever såkalt styrtfødsler. Det er stressende nok å skulle føde, om man ikke skal måtte håndtere situasjonen uten helsepersonell til stede i tillegg.

Traumesideleie og luftveishåndtering
Skal en bevisstløs, skadet person legges i stabilt sideleie for å sikre frie luftveier, eller skal man stroppe vedkommende fast flatt på ryggen i frykt for lammende rygg- og nakkeskader? Sistnevnte har lenge vært den internasjonale standarden, men SNLA-stipendiat Per Kristian Hyldmo forsker nå på effektene av det første.

– Det hjelper lite om du unngår å bli lam dersom du ikke får puste.

Hyldmo skal svare på to spørsmål i sin forskning: Er det farlig å ligge på ryggen når man er bevisstløs? Og er det farlig å bli snudd over på siden hvis du har nakkebrudd?

Doctor Per Kristian Hyldmo ©Fredrik Naumann/Felix Features

Anestesilege og stipendiat Per Kristian Hyldmo under øvelse. Foto: Fredrik Naumann