Stiftelsen Norsk luftambulanse

Vår forskning endrer tjenesten

Siden Stiftelsen Norsk Luftambulanse startet forskningsaktivitet, har funn og resultater fra våre forskere ført til flere endringer i organisering av nødetatene og prehospital behandling av pasienter. Les om noen av de viktigste her.

Nye medikamenter ved hypotermi
Hjertesvikt er en av de vanligste årsakene til at nedkjølte pasienter dør under oppvarming. Erik Dietrichs har forsket på medikamenter som kan behandle dette.

Sammenlignet med en normalt varm kropp, tåler en nedkjølt kropp bedre at hjertet stanser. Selv etter flere timer kan en nedkjølt pasient med hjertestans bli gjenopplivet uten å få alvorlig hjerneskade. Men under oppvarmingen kan hjertet få problemer med å pumpe nok blod ut i kroppen. Det kalles gjenoppvarmingssjokk og er en form for hjertesvikt. I dag dør mellom 30 og 40 prosent av nedkjølte pasienter under oppvarming.

– Vi har manglet kunnskap om hvordan vi best kan gi støttende behandling til hjertefunksjonen under oppvarming, sier Dietrichs.

Forsøkene hans tyder på at kalde pasienter kan ha nytte av andre medikamenter under gjenoppliving enn det som anbefales nå. Medikamentene Dietrichs testet, Milrinone og Levosimendan, viste seg begge å ha bedre effekt enn adrenalin, som brukes i dag. De hjalp hjertet uten at blodtrykket økte.

Les mer om forskningen her.

Første fase med ultralyd
Ultralydundersøkelser kan spare hardt skadde pasienter for unødig lidelse og risiko. Metoden er langt mer nøyaktig enn røntgen til å oppdage og overvåke punkterte lunger, viser forskningen til Nils Petter Oveland. Forskningen hans viser at ultralyd er nesten like nøyaktig som CT-scanning, som i dag regnes som ”gullstandarden” ved norske sykehus. Oveland fant ut at ultralydapparatene var i stand å oppdage selv ørsmå menger luft som var lekket ut i brysthulen.

I motsetning til både CT og røntgen, finnes ultralydapparatene i små, bærbare varianter som legene kan ta med ut av sykehuset og til et ulykkessted eller dit hvor pasienten er. Nest etter ribbeinsbrudd, er punkterte lunger nemlig den vanligste skaden i brystkassen hos alvorlig skadde pasienter. Uten behandling kan skaden være dødelig.

– Bruk av bærbare ultralydapparater er en nøyaktig og sikker undersøkelsesmetode for leger, forklarer Oveland.

Hans arbeid har ført til et prøveprosjekt der ultralydapparater er tatt i bruk som «visuelle stetoskop» i luftambulansen. Hvor nøyaktig ultralyd er til å oppdage luft rundt lungene har ikke vært kjent før nå. En ultralydundersøkelse kan hjelpe legen med å stille diagnosen og dermed behandle pasienten allerede før ambulansen kommer til sykehuset.

Les mer om forskningen her.

Traumesystemer
Folk som bor i de mest grisgrendte strøkene i Norge har 33 prosent større risiko for å bli utsatt for en dødsulykke enn de som bor i tettere befolkede strøk. Det viser doktoravhandlingen til lege og forsker, Thomas Kristiansen.

Studien har tatt for seg forskjeller for ulykker og behandlingstilbud mellom by og land og har kartlagt en økende grad av overføring av pasienter fra andre sykehus til spesialisert traumebehandling ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål (OUS) over en niårsperiode. Forskningsgruppen analyserte nasjonal forekomst av dødsfall etter skader. Funnene viser at overlevelse varierer med avstand fra henvisende sykehus til OUS.

–  Lav befolkningstetthet var assosiert med økt risiko både for barn og voksne, forteller Kristiansen.

Kristiansen konkluderer i sin avhandling med at den økte kvaliteten vi kan forvente ved å sentralisere behandlingen av alvorlig skadde i større grad må gjøres tilgjengelig.

– Det ene er forebyggende tiltak for å redusere skadene, den andre er økt kompetanse og ressurser innen prehospitale tjenester og lokalsykehus – i tillegg til å se på den geografiske fordelingen, sier Kristiansen.

Triagering og ressursbruk
For en som blir alvorlig skadd kan rask og riktig hjelp være livreddende. Både inne på sykehus og ute i felten er det mange områder som bør forbedres. Det viser doktorgraden til anestesilege Marius Rehn.

Gode systemer for å ta vare på alvorlig skadde pasienter innebærer at ”rett pasient skal få riktig behandling til rett tid”. Det skal sikre at alle får den beste hjelpen de kan få, uten at det brukes unødige ressurser på de pasientene som ikke trenger det. Denne prioriteringen kalles triagering. Rehn har påvist betydelig over- og underforbruk av de tverrfaglige traumeteamene ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, samt ved Stavanger universitetssykehus.

I sin avhandling har Marius Rehn og hans medarbeidere vist at en nivådelt skadeomsorg øker pasientsikkerheten og reduserer ressursbruken. Ved Stavanger universitetssykehus ble det i 2009 innført et ”begrenset traumeteam” som håndterte antatte lavrisiko pasienter med uavklart skadeomfang. Videre kunne et ”fullt traumeteam” utrede og behandle pasienter med potensielt livstruende skader.

Konsekvensen var at terskelen for benyttelse av traumeteamet ble senket og underforbruket redusert. Samtidig økte overforbruket av traumeteamet, men siden teamstørrelsen var mindre, ble konsekvensen av overforbruket redusert. Oslo universitetssykehus innførte en tilsvarende modell i 2011.