Stiftelsen Norsk luftambulanse

Maren Ranhoff Hov

Det finnes god behandling mot hjerneslag, men svært få rekker å få den i tide. Maren Ranhoff Hov forsker for å spare livsviktig tid for hjernen ved å teste om riktig diagnose kan stilles av en luftambulanselege allerede før pasienten kommer til sykehus.

Hver dag rammes 40 personer i Norge av hjerneslag. De opplever at millioner av hjerneceller dør i løpet av få minutter. Sykdommen kan gjøre dem pleietrengende, i verste fall ta liv. Heldigvis finnes det god behandling, hvis de bare får den i tide.

– Det er et mirakel, de metodene vi har for å behandle hjerneslag i dag, sier stipendiat Maren Ranhoff Hov i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

– Men det som er så synd, er at vi har så dårlig tid. Pasientene må behandles innen 90 minutter for å få full effekt, sier Ranhoff Hov.

Den vanligste formen for hjerneslag skyldes blodpropp og gjelder de aller fleste slagtilfeller. Den kan som oftest behandles med proppoppløsende midler, såkalt trombolyse. Uten blodtilførsel dør hjernecellene raskt, og etter fire og en halv time er det for sent å gi denne behandlingen.

– Dessverre er det dårlige tall. Bare fem til sju prosent av de som kunne fått trombolysebehandling for hjerneslag, får det i dag.

Vi har behandlingen. Men vi har ikke laget et system som gjør at vi kan benytte oss av den, forklarer Ranhoff Hov. Hva skal til for at hjerneslagpasienter får raskere hjelp? Hva om pasientene kan få behandling der de er, i stedet for å vente til de har kommet fram til sykehuset?

– Vi har jo kompetente leger som er vant til å jobbe der det skjer, når det skjer. Og det er jo luftambulanselegene, sier Maren Ranhoff Hov.

Hun forsker for å finne ut om anestesileger i luftambulansen kan trenes opp til å gjøre den samme jobben som nevrologene og radiologene i dag gjør med slagpasienter inne på sykehuset. Kan de lære å stille riktig diagnose, noe som må til før behandlingen gis? Og kan det spare tid og hjerneceller for pasientene? Er det mulig å gjøre slagbehandlingen i luftambulansetjenestens helikoptre?

Omfattende forskningsprosjekt
Slagambulansen er et rullende laboratorium som eies av Stiftelsen Norsk Luftambulanse og brukes i dette forskningssamarbeidet med Sykehuset Østfold og støtte fra tunge fagmiljøer på Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Innvendig ligner den et legehelikopter. I tillegg frakter den medisinsk utstyr, velkjent fra nevrologiske avdelinger på sykehus: En CT-skanner, egnet til å undersøke hodet til hjerneslagpasienter.

Blødning eller blodpropp?
– Vi kommer ikke utenom bildene, sier Maren Ranhoff Hov.

Blod blir hvitt på CT-bilder. Hvite flekker tyder derfor på at hjerneslaget skyldes blødning, noe som gjelder omtrent hvert tiende tilfelle. Disse pasientene kan dø av trombolysebehandling, og skal i stedet opereres. Men en pasient med klare symptomer på hjerneslag og uten hvite flekker på CT-bildet, bør få trombolysebehandling, dersom legen ikke finner andre grunner til å la være.

– Hjerteinfarktpasienter får i dag trombolyse allerede i ambulansen. Det er ikke noe nytt medikament. Men for å kunne gi det til hjerneslagpasienter må vi først vite om hjerneslaget skyldes blødning eller blodpropp, forklarer Maren Ranhoff Hov.

Hvis det viser seg at de spesialtrente anestesilegene i slagambulansen kan stille riktig diagnose og etter hvert også behandle slagpasienter utenfor sykehuset, er neste trinn å få slikt utstyr inn i luftambulansetjenesten, i helikopter.

– Men før vi kan begynne å behandle pasienter utenfor sykehuset, må vi først teste om det er god og sikker nok diagnostikk, sier Maren Ranhoff Hov.

Siden høsten 2014 har den unike ambulansen rykket ut til pasienter i Østfold. Bemannet med en paramedic, en spesialtrent anestesilege og en erfaren sykepleier, har den gitt pasienter med symptomer på hjerneslag eller skader og andre sykdommer i hodet mulighet til å bli undersøkt i god tid før de kommer på sykehus. I flere måneder har mannskapet gått gjennom grundig skolering for å stille gode diagnoser basert på CT-bildet i tillegg til klinisk vurdering og blodprøveanalyser. Dette er det vanligvis andre faggrupper i sykehusene som tar seg av, nemlig radiologer og nevrologer.

 Tester personellet
Avansert telemedisinsk utstyr gjør det mulig å sende CT-bildene inn til Sykehuset Østfold, slik at nevrologene der kan gjøre selvstendige vurderinger og være klar til å behandle så snart pasienten kommer til akuttmottaket. Dette kan spare livsviktig tid.

– Det er et ganske omfattende prosjekt, hvor vi i første omgang tester om personellet i slagambulansen kan bli gode på å tolke CT-bilder og nevrologiske symptomer og gjøre en god vurdering av om trombolyse skal gis eller ikke, forklarer Maren Rahoff Hov.

Hennes foreløpige analyser tyder på at anestesilegene kan lære både å tolke symptomer på hjerneslag og vurdere CT-bilder. Dersom forskningsprosjektet viser at anestesilegene ute i slagambulansen stiller diagnoser i tråd med nevrologenes vurderinger, er neste trinn i forskningsprosjektet at slagpasienter med blodpropp skal få behandling i slagambulansen.

 Håper på ny teknologi
Selv om håpet er stort på å få slagbehandling ut av sykehuset og inn i luftambulansen, understreker Maren Ranhoff Hov at det fremdeles er for tidlig å si at det sikkert blir slik.

– Det er viktig å gjøre forskningen grundig og systematisk så vi ikke hopper til konklusjoner som ikke er riktige, forklarer hun.

Likevel har stipendiaten stor tro på at denne forskningen sammen med utviklingen av ny medisinsk teknologi vil framskynde en ny æra innen slagbehandling. Stipendiaten håper det om få år finnes CT-maskiner lette nok til å fraktes med helikopter.

– Da skal vi ha slagbehandlingen inn i helikopter. For tiden er viktig, og vi tror at dette kan være en løsning for alle slagpasientene i Norge som trenger kompetanse og rask hjelp, sier Maren Ranhoff Hov.