Unikt studium: Enda bedre når tiden teller
De som jobber utenfor sykehus må gi stadig mer avansert behandling og møter en godt informert befolkning. Et unikt masterstudie gjør helsearbeidere enda bedre rustet til å møte fremtiden.
Publisert: 19.10.2017 – Sist oppdatert: 07.12.2021
Våren er i ferd med å få overtaket denne grå dagen helt i starten av mai på Torpomoen i Hallingdal. I en steinur ligger en bevisstløs person. En anestesisykepleier og en lege jobber iherdig med erfarne hender for å lindre skade.
De er to av et historisk kull på 25 studenter. Over en hel uke trener de på å håndtere akutt syke og skadde. De er de første studentene som tar en master i prehospital akuttmedisin.
– Jeg har et sterkt ønske om å være med å løfte ambulansefaget videre slik at vi får enda bedre pasientbehandling. I dette studiet lærer vi å løfte blikket. Det kommer stadig større faglige krav, og jeg mener at grunnutdannelsen ikke holder lenger. Derfor er det utrolig bra at noen har tatt ansvaret og opprettet denne masterutdanningen, sier Anette Baar (35).
Hun jobber som paramedic ved Oslo Universitetssykehus, og er i tillegg utdannet sykepleier.
Bred satsing
Utdanningen startet opp ved Universitetet i Stavanger i 2014, og er et deltidsstudium over fire år som gir tittelen master i Prehospital Critical Care. Det er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, som finansierer det første kullet. Fra 2016 ble studiet tatt inn i porteføljen av universitetets tilbud, og dermed er en del av det offentlige utdanningstilbudet.
Dette er del av en bred satsing fra universitetet for å heve kompetansen og utdanningskapasiteten på helsefag generelt, og Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en sentral aktør og
samarbeidspartner i arbeidet, forklarer fakultetsdirektør Arne Endresen ved Helsevitenskapelige Fakultet ved Universitetssykehuset i Stavanger.
– Det er også resultat av en erkjennelse at utdanning utover bachelornivået innenfor akuttmedisin ble ansett som svært ufullstendig og i beste fall fragmentert nasjonalt, selv om behovet for både forskning og utdanning på høyt nivå innenfor feltet ble vurdert til å være stort, sier han.
Unikt studie
Her studerer legevaktpersonell, sykepleiere fra offshore, ansatte i ambulansetjenesten, leger og sykepleiere side om side. Felles er at de har en helsefaglig bachelor å bygge på. Det gjør studiet unikt; det er den eneste tverrfaglige helseutdanningen i prehospital akuttmedisin i sitt slag i Europa. Kun i Spania kan vi finne noe lignende.
– Det er mye som gjør denne masteren spesiell. Men skal jeg trekke fram ett moment, må det være det genuint tverrfaglige i både rekrutteringsgrunnlaget og faglig innhold. En forutsetning for gode prehospitale tjenester er tverrfaglighet og evnen til å kunne kommunisere raskt på tvers av faglige skillelinjer, sier Endresen.
Masteren føyer seg inn i rekken av kurs og utdanningsløp som har vært en del av ryggraden til Stiftelsen Norsk Luftambulanse siden oppstarten for snart 40 år siden. Grunntanken er at luftambulansetjenesten er helt avhengig av at de som kommer til pasienten først, har kompetanse og kunnskap til å gjøre en så god jobb som mulig før spesialistlegen kommer.
Mangler systematikk
– Det har ikke vært et ensrettet og systematisk utdanningsløp for dem som jobber med akuttmedisin utenfor sykehus. Det foregår en rivende medisinsk og medisinsk-teknisk utvikling i et stadig raskere tempo, men prosessene i det offentlige går for sakte og ressursene er for små. Som ideell organisasjon dytter vi på der staten ikke klarer å henge med, og utvikler kurs- og utdanningsløp som gir kunnskap og kompetanse som kommer pasientene til gode, sier generalsekretær Hans Morten Lossius i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Tiden hvor man bare lastet pasienten inn i ambulansen og kjørte, er definitivt forbi.
Stephen Sollid, anestesilege
Petter Andreas Steen, tidligere professor i akuttmedisin, sier det slik: Kompetanseheving utenfor sykehus redder liv.
Blir stadig mer komplekst
Når vi vet at ambulanse eller legevakt møter den akutt syke og skadde pasienten først i nesten ni av ti tilfeller, gir det mening å jobbe med å heve kompetansen.
– Klarer de som kommer først å vurdere pasientene godt, vil de få riktig hjelp raskere. Det vil også føre til at luftambulansen og andre ressurser fra spesialisthelsetjenesten brukes der de trengs mest. I tillegg er det slik at den behandlingen som gis før legehelikoptret lander, er av stor betydning for pasienten, forklarer Kjell Otto Fremstad, som leder utdanningsseksjonen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Å behandle pasienter utenfor sykehus blir stadig mer komplekst. Det som ble sett på som avansert behandling utført av leger for ti år siden, gjøres i dag av ambulansepersonell. Dette gjelder for eksempel undersøkelse med EKG hos hjertesyke pasienter. Denne utviklingen vil fortsette i fremtiden, men i enda høyere tempo. Da må kompetansen heves tilsvarende.
Må henge med
– Tidligere var vi alltid med ut til pasienter med brystsmerter fordi det var legen som måtte gi medisiner og starte behandlingen. I dag er det ambulansepersonell som tar seg av denne oppgaven. Som lege gir det en trygghet at behandlingen utvikler seg videre og ivaretas like godt av andre. Da kan vi konsentrere oss om å utvikle enda mer avansert behandling utenfor sykehus. I tillegg ser vi at befolkningen er mer informert og har høye forventninger til det vi gjør. Da må vi henge med. Tiden hvor man bare lastet pasienten inn i ambulansen og kjørte er definitivt forbi, sier anestesilege Stephen Sollid, som inntil nylig var sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Han var ansvarlig for å få mastergraden opp og stå, og har i tillegg vært med på å utarbeide den nasjonale studieplanen for bachelorstudiet i paramedic. I dag er han leder for prehospital klinikk ved Universitetssykehuset i Stavanger og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger. Her vil han fortsette å være involvert i utdanningen til de 25 utvalgte studentene i prehospital akuttmedisin. Interessen for studiet er stor, og det har vært søkere fra hele Europa.
Lærer å tenke kritisk
At studiet er viktig, er Stephen Sollid ikke i tvil om. I studentene ser han personer som kommer til å påvirke sine fagfelt, som får grunnlag nok til å reflektere og utfordre, og som får akademisk grunnlag for å kunne søke seg til doktorgradsstillinger og jobbe som forskere.
– Jeg blir mer og mer overbevist om at denne masteren har en viktig rolle, fordi studentene får en helt annen forståelse for det de gjør. Vi gir ikke opplæring i praktiske prosedyrer, for det kan de. I stedet ønsker vi å gi dem et mer overordnet perspektiv og lære dem å tenke kritisk og utfordre innenfor egne fagfelt. Disse studentene kommer til å ta over fagutvikling og ledelse, og stimulere forskning, sier Stephen Sollid.
Tilbake på Torpomoen sitter nå studentene i forelesningssalen. Etter en lang dag er siste tema kommunikasjon. Fra praktiske øvelse ute til forelesninger inne. De holder på i åtte til ti timer hver dag.
Alle bør møtes likt
Sykepleier og ambulansearbeider Mona Guterud (45) har 12 års erfaring fra ambulanseyrket, og har tidligere jobbet med eldre og helseledelse. Hun sier at nysgjerrighet og ønsket om å formalisere kompetansen driver henne til å ta et omfattende studium ved siden av full jobb, familie og nå også barnebarn.
– Da jeg hørte om studiet, tenkte jeg: Yes, dette er virkelig noe for meg! Jeg er veldig opptatt av fag, og dette studiet er med på å gi det akuttmedisinske faget et stort løft. I tillegg til egen læring og kompetanseheving, er jeg opptatt av å heve nivået i distrikts-Norge. Det trenger vi, sier Guterud.
Guterud treffer spikeren på hodet: Pasienter bør møtes av lik kompetanse, med likt grunnlag uansett hvor man befinner seg, mener Hans Morten Lossius.
– Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell organisasjon som setter pasientens behov øverst. Vårt formål handler om å styrke luftambulansetjenesten og sørge for riktig og spesialisert behandling utenfor sykehuset, hos hele befolkningen. Det oppfyller vi i høyeste grad når vi er med på å heve kompetansen til dem som møter pasienten først ute på skadestedet, sier Lossius.
