Slagambulansen ved veis ende
Publisert: 23.09.2021 – Sist oppdatert: 03.11.2021
Den unike slagambulansen med CT-skanner har hatt nesten 200 pasienter med mistanke om hjerneslag siden forskningsprosjektet startet i Østfold i 2014.
– Dette er opplagt det forskningsprosjektet som har krevd mest infrastruktur og materiell, og vi har aldri hatt tre tilknyttede doktorgradsstipendiater til et prosjekt tidligere. Så dette er uten tvil et av de største forskningsprosjektene vi har hatt, sier generalsekretær Hans Morten Lossius.
Det var i oktober 2014 at forskningsprosjeket slagambulansen trillet ut på de østfoldske veier for første gang, utstyrt med CT-scanner og utstyr for blodprøver og trombolysebehandling. Spesialtrent personell har tatt bilder av hjernen, tolket dem i samarbeid med spesialistene inne på Sykehuset Østfold Kalnes, og utført trombolyse ved behov.
Den 27. mars ble den aller siste dagen for datainnsamling i slagambulansen. Nå gjenstår det å analysere og strukturere dataene før publisering av forskningsresultatene.
Bilen er inspirert av de få andre slagambulansene i verden. Det er likevel én vesentlig forskjell: Den norske slagambulansen er den eneste som bruker anestesileger, ikke nevrologer, til diagnose og behandling. Grunnen er at ett av målene var å undersøke om det var mulig å gjennomføre diagnose og behandling innenfor den gjeldende, norske strukturen i avansert prehospital akuttmedisin, som i all hovedsak er luftambulanse og legebiler.
Lege og doktorgradstipendiat Maren Ranhoff Hov konkluderte at jo, anestesileger kan trygt skille mellom blødning og blodpropp ved hjelp av CT-bilder og standarisert klinisk undersøkelse i slagambulansen, like godt som nevrologer.
Det neste steget var å se på nytten for pasientene: Blir liv og helse spart ved å flytte diagnose og behandling av hjerneslag ut? I sin doktorgrad jobber nevrolog Karianne Larsen med å analysere dataen som er samlet inn. Parallelt har bioingeniør Henriette Solberg Jæger jobbet med å samle inn blodprøver i jakten på biomarkører i blodet som kan fortelle oss om det er slag, og om det er blodpropp eller hjerneblødning.
Nesten 200 slagpasienter har vært innom denne unike spesialambulansen, og det er tatt 907 blodprøver til Henriette Solberg Jægers doktorgradsprosjekt.
– Vi har vist at det faktisk går an å flytte dette kompliserte arbeidet ut av sykehuset til det prehospitale. Jeg mener også at vi har vært med på å endre tidsbegrepet i slagbehandling: Tidligere startet helsevesenet å regne tiden fra det øyeblikket pasienten kom inn sykehusdøra. Nå begynner klokka å tikke i det symptomene oppstår; i det proppen setter seg fast, eller blødningen er et faktum. Dette har vi vært med på gjennom slagambulansen og ved å sette fokus på at behandlingen har best effekt den første tiden etter symptomstart, sier Lossius.
Slagambulansen har vært et krevende prosjekt, hvor det har vært nødvendig å bygge opp nye kompetanseområder og jobbe på nye måter. Forskningen er gjennomført som et samarbeid med Sykehuset Østfold Kalnes. Nå jobbes det med modeller for å se på muligheten for slagambulanser i drift, men det er for tidlig si noe om dette foreløpig.
