Skip to main content
Spesialbygd ambulanse med CT-skanner står parkert

Slagambulansen sparer tid for pasientene

Det er nå vitenskapelig bevist at slagambulansen i Østfold har spart livsviktig tid for pasienter med hjerneslag: Fire ganger så mange får behandling innen én time.

Publisert: 26.10.2021 – Sist oppdatert: 25.11.2021

Tekst: Geir Anders Rybakken Ørslien

For første gang har vi nå norsk, vitenskapelig dokumentasjon på nytteverdien av slagambulansen – sju år etter at den begynte å rulle i Østfold som et forskningsprosjekt, med CT-skanner og trombolyse­behandling om bord. 

Tallene viser at denne ambulansen har sørget for at hele 15,2 prosent av pasientene fikk behandling innen én time etter at symptomene startet. Dette er fire ganger så mange som for slagpasienter som ble hentet av vanlig ambulanse, ifølge studien som forskerne i Stiftelsen Norsk Luftambulanse nå har publisert. 

Raskere behandling

Hvorfor fokuset på den første timen? Fordi behandling som gis i dette tidsrommet har bedre effekt og gir bedre utfall for pasienter med hjerneslag – en sykdom der to millioner hjerneceller går tapt hvert minutt. Og resultatene fra driften av den første norske slagambulansen er overbevisende: Hjerneslagpasientene som er blitt hentet med slagambulansen i Østfold, har fått behandling mellom 17 og 21 minutter raskere enn de som måtte kjøres til sykehus.

– Disse minuttene kan avgjøre om en pasient kan snakke, gå eller jobbe igjen etter hjerneslaget, konstaterer Karianne Larsen, stipendiat og nevrolog i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Portrett av Karianne Larsen
Karianne Larsen, stipendiat og nevrolog i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Hun er forskeren som har hatt ansvar for å strukturere og analysere dataene før publisering. Hjerneslag er den tredje hyppigste dødsårsaken i Norge. Det er også den viktigste årsaken til uførhet. Derfor er tidlig behandling nøkkelen til pasientenes fremtid. 

Resultatene fra studien indikerer også at pasientene som ble hentet og behandlet i slagambulansen, oftere kunne sendes hjem uten behov for lengre opphold på institusjon, sammenliknet med dem som ble hentet i vanlig ambulanse.

Disse minuttene kan avgjøre om en pasient kan snakke, gå eller jobbe igjen etter hjerneslaget.

Karianne Larsen

Viktige data fra norske forhold

Karianne Larsen tok over som doktorgradsstipendiat på slagambulansen etter at Maren Ranhoff Hov disputerte. Siden 2017 har forskerne samlet inn data for å få svar på spørsmålene de har stilt seg: Er det mulig å behandle hjerneslag utenfor sykehus? Er det trygt å starte en slik proppløsende behandling uten en slagekspert til stede? Sparer det tid? 

– Man skulle kanskje tro det var åpenbart at man sparer livsviktig tid når man kan sette i gang behandlingen i ambulansen, men det er så mye vi ikke klarer å forutse. Uten data kan vi bare tro, men vi er nødt til å vite. Det var derfor med en viss stolthet vi kunne publisere funnene våre før sommeren. Vi fant ut at det både er mulig, at det er trygt og at vi sparer tid, sier Kristi G. Bache, hovedveileder og tidligere forskningsleder i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Portrett av Kristi Bache
Kristi G. Bache, hovedveileder og tidligere forskningsleder i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Dette er den første studien som er gjort på slagambulanser i Norden, og en av svært få studier som er gjort utenfor store byer på verdensbasis. 

– Det finnes flere slagambulanser internasjonalt, men nesten alle er stasjonert i store byer der avstanden er kort til nærmeste sykehus. Nå har vi endelig vitenskapelige data fra norske forhold. Ved å vise at slagambulanser reduserer tid til behandling også utenfor storbyene, kan modellen være generaliserbar til lignende områder i Norge og utlandet, sier Karianne Larsen. 

En annen viktig forskjell på slagambulansen i Østfold og slagambulansene som finnes i utlandet, er bemanningen. De. fleste ute i verden har med nevrologer og røntgenleger eller radiografer fra sykehusene. Stiftelsen Norsk Luftambulanse gikk helt nye veier: De bemannet slagambulansen med én anestesilege og to ambulansearbeidere.

– Dette teamet er spesialtrent til å behandle alle akutte medisinske og traumatiske tilstander, inkludert hjerneslag. 

– Dette er en fordel, da vi vet at nesten halvparten av slagalarmene som ambulansene får, viser seg å være andre akutte tilstander, forteller Larsen.

Vi fant ut at det både er mulig, at det er trygt og at vi sparer tid.

Kristi G. Bache

Samarbeid med FHI

I 2017 sørget prosjektet for en milepæl i verdensklasse: Da ga en anestesilege i slagambulansen for aller første gang trombolysebehandling til en slagpasient utenfor sykehus. Nå vet vi også nøyaktig hvor mye tid som spares med denne løsningen.

Resultatene fra forskningen har nylig blitt publisert i en vitenskapelig artikkel i det anerkjente tidsskriftet European Journal of Neurology. Der oppsummerte Karianne Larsen og hennes forskerkolleger i Stiftelsen Norsk Luftambulanse sine data fra transport og behandling av 440 pasienter i Østfold.

Men forskerne i stiftelsen er langt fra ferdige: De fortsetter arbeidet med å finne enda bedre måter å hjelpe slagpasientene på i fremtiden. Stiftelsen samarbeider nå med Folke­helseinstituttet om en helseøkonomisk analyse som skal gi solid dokumentasjon på samfunnsnytten av slagambulansen:

– Slagambulansen er en unik forskningsplattform for både diagnostikk og behandling, fordi vi kommer så tidlig ut til pasientene og har mulighet til å sette diagnosen ute i felt. Dette gir også mange muligheter for videre livsviktig forskning på den akutt syke hjernen, forklarer Larsen.