Stiftelsen Norsk luftambulanse

Nå overtar staten legebilene

På utrykning i legebilen er anestesilege Andreas Krüger og rednings­mann Vegard Landsem sykehusets forlengede arm. I juni overtar staten også legebilene fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Tekst: Kristin M. Hauge Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

Trondheim, januar 2018. Alarmen går. På operasjonsrommet hos Norsk Luftambulanse på Vestre Rosten sjekker pilot Lars-Erik Stav og anestesilege Andreas Krüger samtlige værkameraer. Med alvorlige blikk på flere skjermer diskuterer de både pasientens skade, rushtrafikken, sikt, meteorologiske forhold og de geografiske utfordringene rundt ulykkesstedet. På kort tid bestemmer de seg for at helikoptret må stå. Bilen er det riktige fremkomstmiddelet akkurat nå. Ett minutt senere lyser blålysene opp motorveien, og redningsmann Vegard Landsem sitter bak rattet med anestesilegen som kartleser. Bilen har nøyaktig det samme medisinske utstyret som helikoptret.

– Legebilene våre er uunnværlige. De er en ekstra ressurs som gir oss en enda tryggere, mer effektiv og fleksibel arbeidsdag, slik at vi ikke kaster bort tid og ikke trenger å pushe flyværet, sier Vegard Landsem.

Til sammen 21 legebiler (inkludert en reservebil) har stått utrykningsklare på alle basene i mange år takket være spleiselaget fra det norske folk. For det er giverne til Stiftelsen Norsk Luftambulanse som har æren for at redningsteamet vi møter i Trondheim nå rykker ut med en knallgul Volvo XC70 fordi vinterværet er for dårlig til å ta helikoptret. Noen ville kanskje tro at legebilen bare er «lillebroren» til helikoptret, men faktum er at alvorlighetsgraden ofte er høyere når legebilen vår i Trondheim rykker ut, ifølge Krüger og Landsem.

DET VIKTIGE VALGET: Anestesilege Andreas Krüger og pilot Lars-Erik Stav gjør viktige vurderinger i operasjonsrommet. Skal de bruke helikopter eller legebil for å komme raskest til pasienten?

DET VIKTIGE VALGET: Anestesilege Andreas Krüger og pilot Lars-Erik Stav gjør viktige vurderinger i operasjonsrommet. Skal de bruke helikopter eller legebil for å komme raskest til pasienten?

Norge har mye vær. Tykk tåke. Tett snødrev. Når ambulansehelikoptrene ikke kan lette, tar derfor bilene over. Hvert sekund teller for en alvorlig syk baby, en bestemor med hjertestans eller en pappa som er hardt skadet i en trafikkulykke. Redningsmannen og legen er trent på å kjøre hurtig, men trygt og sikkert. Legen navigerer, redningsmannen er toppkonsentrert om kjøringen.

– Legebilene står for cirka 2000 av de årlige 7000 oppdragene på legehelikopterbasene i Norge. I Trondheim er det rundt 400 legebiloppdrag i året, forteller redningsmann Vegard Landsem. Han er prosjektansvarlig for legebilene og fagansvarlig for utrykningskjøringen. I helikoptret er han pilotens høyre hånd. Når han rykker ut med legebilen, gjør han det med utrykningssertifikat og er legens høyre hånd. Er ulykken stor, kan piloten sette seg i baksetet og være med og trekke opp medisiner.

Responstiden er raskere enn med et helikopter; ett minutt mot fem minutter, og pasienten befinner seg ofte i nærområdet, i bymiljøer eller boligfelt der det er vanskelig å lande med helikopter. Ofte kjører Landsem legebilen ambulansen i møte og lar legen hoppe over i ambulansen. Det viktigste er å få anestesilegen raskt ut til pasienten slik at det kan stilles en helt presis diagnose, gjøres en totalvurdering og at man kan sette i gang umiddelbar behandling og smertelindring.

Andre ganger er det dramatiske transportetapper for svært syke pasienter som skal ivaretas.

Trondheim, 2004. «På et lite lokalsykehus kjemper legen for livet til den lille gutten som er født så altfor tidlig. Han må til spesialist i Trondheim med én gang. Alarmen går hos Norsk Luftambulanse. Dårlig sikt gjør at helikoptret ikke kan lette. Anestesilege Siv Moen må ut på landeveien. Da hun og redningsmannen kommer frem etter en times kjøring med legebilen, er stemningen spent. Kuvøsen plasseres i ambulansen, og det bærer av sted tilbake til Trondheim. 20 minutter senere blir den lille akutt dårligere og slutter å ta til seg luft fra respiratoren».

fna_250118_0379_webny

LEGEBIL-UTRYKNING: Anestesilege Andreas Krüger og redningsmann Vegard Landsem rykker ut med legebilen når ulykken eller akutt syke pasienter befinner seg i nærområdet og bymiljøer der man ikke kan lande med helikopter. Responstiden er ett minutt med legebil og fem-seks minutter med helikopter.

Slik startet reportasjen i Magasinet Henne om livredderne på basen i Trondheim i 2004. Anestesilege Siv Moen stoppet ambulansen på veien og utførte hjertekompresjon på den bittelille babyen. Legebilen har ikke plass til verken pasientbåre eller kuvøse, men reportasjen viser hvordan anestesilegen i legebilen samarbeider tett med ambulansetjenesten.

– I Trondheim er det en legevaktbil som rykker ut også. Hva er egentlig forskjellen på hjelpen fra en legevaktbil og en legebil fra Norsk Luftambulanse?

– Det er en allmennlege som sitter i legevaktbilen. I legebilen er det en spesialutdannet anestesilege og en redningsmann. Samtidig er det medisinske utstyret i legebilen nøyaktig det samme som i luftambulansen. Sammen med ambulansetjenesten og legevakten utfører vi et lagspill i den akuttmedisinske tjenesten og utgjør et team som er utrolig verdifullt, understreker anestesilege Andreas Krüger.

Medisinske akuttilfeller

Han er på vakt i rød kjeledress når vi besøker luftambulansebasen i Trondheim og er ansatt ved St. Olavs hospital. Av og til har han blitt med helt inn på operasjonssalen når han har kommet med pasienter i ambulansehelikoptre eller med bil til mindre sykehus. Anestesilegene på døgnvakt er også gode rådgivere for 113-sentralen.

– Oppdragene i byene er kjennetegnet av et sterkt behov for oss som anestesileger, veiledere og beslutningstakere. Ofte er det medisinske akuttilfeller der vi har behov for å legge noen raskt i narkose eller intubere pasienten. Det handler om kvalitet på behandlingen og å redusere skadeomfanget, sier Andreas Krüger.

TRONDHEIM: Alvorlighetsgraden er ofte høyere under utrykning med legebil enn med helikopter i Trondheim, ifølge anestesilege Andreas Krüger.

TRONDHEIM: Alvorlighetsgraden er ofte høyere under utrykning med legebil enn med helikopter i Trondheim, ifølge anestesilege Andreas Krüger.

For noen år siden tok han doktorgraden på legebemannet utrykning i de skandinaviske landene. Danske legespesialister arbeider i tettbygde strøk og kjører raskt omkring i legebil. De når dermed veldig mange flere pasienter enn de norske anestesilegene har kapasitet til i luftambulanse. Ifølge Andreas Krüger blir det derfor enda viktigere at luftambulansen sendes til nettopp de pasientene som trenger hjelpen mest. Konklusjonen hans er at behovet for utrykninger med anestesilege er langt større enn hva den norske akuttmedisinske tjenesten dekker i dag.

Rent praktisk kommer pasienter i Norge ikke til å merke noen forskjell på overleveringen av legebilene til staten, bortsatt fra at det kommer nye legebiler. 14 av de 21 legebilene skal strippes for logoer og selges, forhåpentlig til samarbeidspartnere i Helse-Norge som trenger gode ambulanser og utrykningskjøretøy. Nye biler av typen Volkswagen Passat er kjøpt inn til staten overtar legebilordningen i juni. Beredskapssjef Tom Hansen ved Stiftelsen Norsk Luftambulanse Trondheim håper og tror at de gamle legebilene av type Volvo VC70 vil komme pasientene til gode også fremover.

Skal være pionerer

– Dette er en milepæl som bør feires. Atter en gang har vi lyktes med å finansiere en akuttmedisinsk beredskap og fått staten til å se at det var nødvendig og viktig, sier generalsekretær Hans Morten Lossius i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

– Men legebilene på basene er en gave fra det norske folk, et spleiselag som for seks år siden resulterte i en fornying av parken med syv hypermoderne, nye biler. Er det litt rart å gi gaven videre?

– Det er slik det skal være. Stiftelsen Norsk Luftambulanse skal være pionerer. Vi skal etablere og brøyte vei. Giverne våre ønsker at vi skal drive utvikling, og det gjør vi med akuttmedisinsk forskning og utvikling av ny teknologi, sier Lossius.

Selv tok han doktorgraden sin på norsk luftambulanse for femten år siden. I en underanalyse av forholdet mellom legebil og helikopter fant han ut at legebilene stod for 20 prosent av oppdragene, men bidro til 50 % av overlevelsene.

– Det aller viktigste for oss er å få legen ut til den akutt syke eller skadde. Du når en del pasienter med legebil som du ikke kommer frem til med helikopter på grunn av enten geografi eller dårlig vær. 10 prosent av oppkallene kan ikke besvares på grunn av dårlig vær i vinterhalvåret, og på Mosjøen har det vært 50 prosent kansellerte oppdrag på grunn av dårlig sikt og ising. Derfor er det viktig for oss at vårt datterselskap Norsk Luftambulanse er en medisinsk tjeneste med ulike transportmidler.

300 000 givere og 3700 støttebedrifter har bidratt til å drifte legebilene. Nå som staten eier transportmidlene, bidrar giverne til utviklingen av nytt utstyr, nye metoder og ny kunnskap som kommer pasienten til gode.