Nå er det dejligere og tryggere å være i Danmark
Da våre danske venner innførte statlig luftambulansetjeneste i fjor høst, fikk Norsk Luftambulanse AS kontrakten på de tre basene. NLA Magasin har besøkt basen i Ringsted utenfor København.
Foto: Fredrik Naumann/Felix Features.
Publisert: 19.12.2015 – Sist oppdatert: 01.12.2021
1. oktober i 2014 åpnet de tre basene i Ringsted, Skive og Billund.
– Mange tenker nok at det må være enklere å fly legehelikopter i Danmark med sitt typiske flate landskap. Det er det ikke. Vi har blant annet mer enn 5 000 vindmøller som stikker høyt til værs, mange av dem hele 90 meter. Vi har også store områder hvor det hekker mye fugl, og så blåser det ganske mye her, smiler flyger Jan Nielsen.
Etter 30 år som ansatt i forsvaret takket han i fjor ja til jobben som flyger i Norsk Luftambulanse AS i Danmark. Han er i dag en av 25 ansatte i Danmark.
– Da jeg fikk vite at det var Norsk Luftambulanse AS som fikk kontrakten på tjenesten, var det lett å si ja. I alle år har pasienten stått i sentrum hos dette selskapet, det visste jeg, og det liker jeg. Selskapet har også satset tungt på kompetanse og utvikling. Jeg har aldri angret, sier den danske 48-åringen, som bor i Vejle.
Vi er på den nye, flotte basen i Ringsted, rett utenfor sentrum. En av de tre luftambulansebasene i Danmark som Norsk Luftambulanse AS har fått i oppdrag å drifte av de danske helsemyndighetene. Tre baser i lille Danmark. Danske helsemyndigheter gjorde en grundig vurdering av hvordan de ønsket å innføre en luftambulansetjeneste i landet, og fant ut at tre baser ville dekke behovet.
Travel base
I middelalderen var Ringsted på Sjælland en av Danmarks viktigste byer. I St. Bendts kirke ble kroninger og kongelige begravelser gjennomført. En by som sydet av handelsfolk og reisende. I dag bor det over 30 000 mennesker i byen, som fortsatt preges av handel og folk på reise. Mange er på vei til eller fra København, som ligger bare 50 kilometer unna. Nå har byen fått en ny attraksjon: En av landets tre luftambulansebaser.
De tre basene ble åpnet med blant annet den danske helseministeren og andre prominente gjester til stede. At det var behov for en slik tjeneste også i Danmark, viser statistikken for de første tre månedene. Ringsted hadde 174 utrykninger, mens totalt ble det 448 utrykninger. Mange av dem livreddende. Ringsted hadde flest av de tre.
– Vi er svært fornøyd med forholdene. Det er rett og slett trivelig å være på vakt her. Alt er nytt, smiler Lars Greve Wilms.
38 åringen er HEMS crew member, forkortet til HCM. Han er den som sitter ved siden av piloten i legehelikoptret, og assisterer legen ute hos pasienten. Det er nesten samme rolle som redningsmannen i Norge. Lars har jobbet som ambulansearbeider og på legebil i flere år, og var også med på prøveordningen med luftambulanse i 2010 fra nettopp Ringsted. En prøveordning som ble finansiert av TrygFonden i Danmark. Nå er de tre basene finansiert av staten, akkurat som i Norge.
Han viser oss rundt i basebygget som ligner veldig på basene i Norge. Egne soverom hvor mannskapet har hvert sitt rom med bad og toalett, operasjonsrom med alle kartverk, kontorplasser og datamaskiner, kjøkken og stue, og hangaren hvor legehelikoptret står. Det har vært stille noen timer når vi kommer. Alarmen kan gå når som helst.
Rikke Hein Rasmussen sitter foran datamaskinen. Anestesilegen synes hun har en fantastisk jobb.
– Jeg liker så godt at vi er et team som utretter noe sammen. Dette crew-samarbeidet er helt enestående. Sammen gjør vi så godt vi kan ute hos pasientene, sier 44-åringen som følte at hun virkelig fant sitt fag da hun studerte medisin.
– Anestesi, var meg, smiler hun. Når hun ikke jobber i legehelikoptret er hun å finne på intensivavdelingen på Rigshospitalet i København. Mens piloten og HCM-en er ansatt i Norsk Luftambulanse AS, er legene ansatt på sykehusene via helseregionene. Legene jobber også kortere vakter på legehelikoptret, gjerne ett til tre døgn, mens pilot og HCM er en uke på vakt av gangen. – Jeg liker godt dette vekselbruket, sier hun.
Radioen som ligger i lommen gir fra seg et lite pip. Var det en alarm? Hun løfter den opp, lytter og svarer helt kort. Det var bare en test. I gjennomsnitt rykket de ut en til tre ganger i døgnet de tre første månedene etter oppstarten.
Skryt til AMK-sentralene
Sentralene for medisinsk nødtelefon i Danmark befinner seg på fem AMK-sentraler rundt i landet (akuttmedisinsk kommunikasjonssentral). Medisinsk nødnummer er 112. Det er her de vurderer om det er behov for legehelikoptret, ambulanse eller legebil. Danmark har mer enn 500 ambulanser, flere legebiler, og nå altså, tre legehelikoptre. Alle på vakt hele døgnet for å gjøre livet tryggere for sine 5,7 millioner innbyggere, og mengder av turister og tilreisende. Danmark er som kjent et yndet turistland. Bare fra Norge var det i fjor 2,5 millioner overnattinger.
Rikke skryter av AMK-sentralene. – De har nå fått en ekstra fast livreddende ressurs å sette inn. Det er mye de skal lære. Systemer, rutiner og kommunikasjon. Dette er flinke mennesker som gjør en strålende jobb. Legehelikoptrene er på kort tid på vei til å bli en integrert del av den prehospitale tjenesten, sier anestesilegen.
Det er tid for trening, og mannskapet gjør seg klare til avgang. Lars går rundt maskinen, ser over. Rutiner og sjekk. Alt er i orden. Han klatrer inn og setter seg ved siden av piloten. Sakte løfter maskinen med «Akutlæge» og Norsk Luftambulanse-logo på sidene seg opp mot en gråmelert himmel. De setter retning mot den 18 kilometer lange Storebæltsbroen mellom Sjælland og Fyn. Midt imellom, under broen, på en liten øy, er det en enkel landingsplass for helikopter. Danskene tenker sikkerhet. Hvis en ulykke inntreffer er det mulig å lande og å komme til med helikoptre. Etter en kort time med operativ trening, sjekk av utstyr og instrumenter, er helikoptret tilbake på basen. Alarmen har ikke gått mens de var ute. Hadde den gått, ville de avbrutt treningen umiddelbart.
Inne på basen har basekoordinator Mogens Andersen kommet. 29-åringen koordinerer alle de tre basene og har travle dager med å følge opp. Han er «limet» i alt det praktiske.
– Det er mange små og store oppgaver, fra å følge opp drivstoff til helikoptrene til at alt med mat og drikke er på plass, smiler den yngste ansatte i Norsk Luftambulanse AS i Danmark. Bakgrunnen fra blant annet lager og logistikk kommer godt med.
Før det er tid for å spise tar Rikke med seg Lars inn i hangaren for å gå gjennom medisiner og annet teknisk utstyr. Alt må være i orden, og sjekkes jevnlig.
– Vi er glade for å være en del av Norsk Luftambulanse AS sier Lars, mens han sjekker en pumpe.
Kvalitetskrav og kompetanse, trening og fokus på utvikling er så viktig i det vi driver med.
HVM Lars Greve Wilms
Alle bidrar på kjøkkenet når maten gjøres klar.
– Klar til sen frokost, sier Rikke. Danskene sier frokost til lunsj. Klokken er 1530 og midt på bordet, blant frokostmaten, står radioen.
Base med klaver
Flygeren, Jan Nielsen, er en ivrig musiker.
– Jeg synes det er viktig å ha annet å tenke på innimellom, og da er det fint å kunne spille litt, smiler han.
Derfor har han satt et elektronisk klaver i stuen. Det står der hele tiden og alle som har lyst, får lov til å spille.
– Når det klør i fingrene, og det gjør det ofte, kan jeg sette meg ned i noen minutter. Med hodetelefonene på forstyrrer jeg ingen heller. Han setter seg ved klaveret, og straks tramper vi alle takten.
– Jeg hadde nok blitt musiker om ikke flygingen hadde tatt meg, smiler den eneste flygeren i Norsk Luftambulanse med egen musikknettside.
Det er noen forskjeller på den operative tjenesten mellom Danmark og Norge. Norge med sin langstrakte topografi, fjord og fjell, mens Danmark har mange øyer og lite fjell. Likevel er mye likt mellom de to nabolandene. Pasientene leveres ofte til ett av de store sykehusene, de samarbeider tett med de andre utrykningsetatene som brann, politi og ambulanse og mannskapet på basene øver og trener jevnlig.
Natt uten alarm
Natten går uten alarm.
– Det er deilig det, men vi er vant til å rykke ut, sier Jan med morgenkaffen i hånden.
Anestesilege Rikke har gått av vakt og gitt stafettpinnen til Charlotte Barfod. Hun jobber i tillegg på traumeavdelingen på Rigshospitalet i København og har erfaring som luftambulanselege fra prøveordningen med legehelikopter som startet på Karup i 2011. En tidlig formiddagstime benyttes til å gjøre en ny treningstur. Denne gangen til øya Møn, et fritidsområde de har rykket ut til flere ganger. Høye klipper og skarpe skjær minner lite om det flate landskapet Danmark ellers er preget av. Havet slår inn mot de stupbratte fjellsidene på øya. Oppdrag i kystnære strøk har de ofte, og samarbeider derfor tett med sjøredningstjenesten.
Så går alarmen. De har bare vært på basen noen få minutter. Treningsturen er tilbakelagt og maskinen er fylt opp med drivstoff. Det kan bli lang flytid i Danmark selv om landet er lite. Alarmen er gått ute på en av øyene. En ambulanse vil bruke 1 ½ time for å komme seg ut. Legehelikoptret letter og vil bruke noen få minutter. Fullstappet av kompetanse, utstyr og et mannskap som vil en eneste ting: Å redde liv og hjelpe pasienten de kommer til.
Danmark er ikke bare deilig for nordmenn. Nå er vårt naboland også enda tryggere. For alle.
