Livsviktig varsling

En lege, en redningsmann og en sykepleier forteller om hvorfor vi ikke skal nøle med å ringe 113.

Publisert: 19.03.2021 – Sist oppdatert: 03.11.2021

Tekst Ingvild K. Vederhus

Jostein Hagemo
Luftambulanselege og seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse

– Det er viktig at man varsler tidlig og så presist som mulig. Ikke bare ved ulykker og åpenbare ting, men også ved det vi kaller medisinske problemstillinger. Når du ringer 113 gjøres det en faglig vurdering av hastegrad og hvilken respons som skal iverksettes. Jeg tror mange tenker at de ikke vil forstyrre nødetatene. Et eksempel er en mann som brakk beinet og krabbet ned fra fjellet fordi han ikke ville forstyrre luftambulansen midt i en koronapandemi. Det er helt feil. Det er jo ikke sånn at man ringer og bestiller luft-ambulanse. Den vurderingen skal ikke den forulykkede gjøre selv, det gjør 113-sentralen i samråd med oss. Nå har vi også fått et nytt verktøy for å vurdere om vi skal rykke ut, nemlig videooverføring til 113-sentralen. Det er en ekstremt nyttig funksjon. Når du ringer 113 har du muligheten til å filme fra stedet du ringer fra. Da kan 113-sentralen se pasienten og gjøre en kvalifisert vurdering basert på det operatøren ser og de opplysningene du gir. Du kan også filme området rundt skadestedet, og gi informasjon om været og muligheten til å lande med helikopteret på skadestedet. Vi har allerede sett stor nytte av det.

– Hvorfor bør vi ikke vente med å varsle?

– Tid betyr mye i veldig mange tilfeller. Er du usikker, ring heller før enn senere – og så vurderer 113-sentralen om det er riktig eller ikke. Det er stor forskjell på folk, men det er helt åpenbart at noen venter for lenge med å ringe 113, særlig ved hjerteinfarkt, vondt i brystet og tegn på at det er noe galt med nervesystemet. Lær deg FAST-kriteriene for hjerneslag; prate, smile og løfte armene. Ring 113 hvis personen ikke får til dette.

– Har du opplevd at sen varsling førte til at dere kom for sent til en pasient?

– Det er helt åpenbart tilfeller der man ikke ringer eller ringer for sent. Det kan være tilstander som ikke oppfattes som så veldig akutte, som hjerneslag, hjerteinfarkt og alvorlig infeksjon eller blodforgiftning. Det er tilstander som utvikler seg langsomt og som ikke virker veldig dramatisk, men som likevel er det. En pasient med smerter i brystet tenker kanskje at det går over. Kanskje han drar til fastlegen, og på vei dit går det skikkelig galt. Det er like trist hver gang vi opplever noe sånt. Hvis vi etterpå får vite av pårørende at han hadde gått rundt med vondt i brystet hele morgenen og knapt klart å reise seg, tenker vi at det hadde vært veldig mye bedre om de hadde ringt med en gang.

Nina Brå
Baseleder i Norsk Luftambulanse AS, sykepleier og tidligere 113-operatør

– Nøkkelen til suksess for pasienten i akutte hendelser er at man ringer 113 så raskt som mulig. Det er helt avgjørende for videre behandling. Hvis førstehjelperen ikke utfører nødvendige tiltak, kan det hende pasienten dør – og da har ikke helsevesenet noe der å gjøre. Varsles det for sent, kan det få enorme konsekvenser for pasientens mulighet til å få behandling i tide, for sykdomsforløpet og for rehabiliteringen. Førstehjelp kan være små ting alle kan gjøre. Hvis en pasient er bevisstløs, kan det for eksempel være nok å løfte haken og holde frie luftveier, sånn at pasienten får puste. Det å bli kald er noe av det verste som kan skje for en skadet pasient, særlig ved indre blødninger. Da kan blødningen øke hvis pasienten blir nedkjølt. Ved trafikkulykker eller fallulykker er det viktig å holde pasienten varm med ekstra klær og ulltepper. Det er førstehjelp alle kan bidra med, også barn.

– Hva går gjennom hodet på en 113-operatør når du skjønner at noen ringer litt sent?

– Mange er flinke til å ringe, men det er en kjent problemstilling at det i noen tilfeller varsles for sent. Jeg har opplevd at sekundene teller mange ganger, og det er noen tragiske historier der du skjønner at sen varsling er katastrofalt for pasienten. Da tenker man mest på hvilke ressurser man har tilgjengelig for å få pasienten til sykehus raskest mulig. Prioriteringene gjøres systematisk ut fra Norsk indeks for medisinsk nødhjelp, som er et verktøy alle 113-sentraler bruker. Det er et oppslagsverk for å sortere ulike diagnoser og hvor raskt de skal prioriteres.

– Hvorfor venter noen med å varsle?

– Det er ikke uvanlig at folk håper at ting går over. Det kan være diffuse symptomer som er vanskelig å fange opp, for eksempel ved hjerneslag. Men jo lenger en blodpropp er ubehandlet, desto større er faren for død eller varig skade. Millioner av hjerneceller dør helt frem til man får behandling. Tidlig behandling øker også sjansen for lettere rehabilitering. Også ved akutt hjerteinfarkt vil pasienten ha stor gevinst av tidlig varsling og behandling. Ved forsinket behandling øker faren for varig skade med hjertesvikt. Dersom man har blodforgiftning kan det utvikle seg til å bli veldig tidskritisk. Da har ikke kroppen kontroll på bakterier som sprer seg rundt. Da blir det vanskelig å reversere bakterieveksten, som raskt kan spre seg til viktige organer. Det kan føre til et langt intensivopphold eller i verste fall til døden.

Kjetil Leknes
Redningsmann og leder for operativ trening i Norsk Luftambulanse AS

– Jeg husker en aksjon der vi ble kalt ut en formiddag. Det var gul respons, noe som betyr at det ikke var akutt eller hastet veldig. Meldingen var om et mulig beinbrudd. Vi fløy høyt over skogen og så ned. Det virket veldig fredelig. Vi landet 100 meter unna, tok med oss medisiner og spjelkeutstyr, og gikk ned til skadestedet. Der fant vi en mann som hadde fått et stort tre over seg. Vi hadde verken med oss båre eller blod. Jeg glemmer ikke det blikket vi sendte hverandre, legen og jeg. Han døde mellom hendene på oss. Han blødde tom der og da. Det var en ung, sprek mann og dersom vi hadde fått den beskjeden raskere, så er jeg ganske sikker på at han ville levd i dag. Da kunne vi stoppet blødningen og gitt ham blod. Det er fortvilende å få en så uskyldig melding som ender i en så stor katastrofe.

– Hvorfor er noen for sent ute med å varsle?

– I vinter har vi opplevd at folk ikke vil forstyrre helsevesenet fordi de har hørt at vi er så presset på grunn av covid-19. Vi hadde en mann med hjerteinfarkt som ikke ringte ambulansen før etter fire dager. Da hadde han fått livsvarige skader og nå fungerer hjertet bare 30 prosent. Hadde han ringt med en gang, hadde han fått riktig behandling og med stor sannsynlighet hatt et hjerte som fungerer godt i dag. Han døde ikke, men konsekvensene av sen varsling blir veldig store. Hjerte og hjerne er avhengig av blodsirkulasjon, derfor er det så viktig at hjelpen kommer fort. For oss teller hvert minutt. Vi har mange ganger opplevd hvor viktig tiden er for utfallet. Det er sjelden at vi rykker ut på store og dramatiske ulykker med mye blod. Vi rykker ofte ut på hjerteinfarkt og hjerneslag, og begge deler haster veldig.

– Hvorfor er det så viktig å ringe 113?

– Jeg har en kjepphest om at man må bruke 113 i alle nødsituasjoner, som for eksempel ved ulykker og alvorlige skader. Da gjør 113-sentralen en vurdering og setter i gang trippelvarsling ved behov, til både 112, 110 og eventuelt hovedredningssentralen. De ulike 113-sentralene kan be om legehelikopter fra 13 baser rundt i Norge. Vi kan være raskt ute og gjøre en rekognosering, så kan redningshelikopteret eventuelt komme etter og heise pasienten ut av terrenget. Det handler ikke om hvem som skal løse oppdraget, men at pasienten skal få raskest mulig hjelp av den nærmeste ressursen til enhver tid.