Stiftelsen Norsk luftambulanse

Iskald kamp for livet

I 23 minusgrader går Svein Tore gjennom isen, langt unna folk. Virkelig livstruende ble det først da han kom seg opp.

Foto: Fredrik Solstad Tekst: Lars Helgerud

Det starta som en perfekt januardag. Selv om det var bitende kaldt, lå alt klart for tur med bål, kaffe og pilking. Temperaturmåleren i bilen viste 23 kalde, men de hadde med seg ekstra ved og bålet varmer godt selv på iskalde dager.

– Vi dro dit grytidlig. Det var så kaldt at vi vurderte om vi skulle droppe hele turen, men tok med oss ekstra ved, forteller Tor Ivar.

Etterhvert som det begynner å lysne fant de frem boret og begynte å pilke. Det var en perfekt januardag, bortsett fra at fisken ikke beit. Ingen av de tre rutinerte friluftsmennene hadde sett for seg den dramatiske kampen som kom til å utspille seg på isen, kort tid senere.

Vi møter de tre kompisene hjemme i Bjørkelangen, litt over et år etter at ulykken skjedde. Det er tydelig at hendelsen har satt spor. Ikke bare arret som strekker seg tvers over kneet. Dette er ikke så lett å prate om, det kunne jo gått så mye verre.

Det var så kaldt at vi vurderte å droppe turen

Tor Ivar

– Vi borrer oss fremover mot elvemunningen. Det fungerer sånn at vi borrer oss fremover for å se hvor trygt det er. Men det var helt i starten av januar, og det hadde vært veldig kaldt lenge, så det var ingen ting som skulle tilsi at isen var utrygg, forteller Tor Ivar.

Joakim og brødrene Svein Tore og Tor Ivar.

Går gjennom

Så skjer det som ikke skal skje. Svein Tore går gjennom isen. Han har vann opp til livet, og kjemper for å komme opp. Broren hans Tor Ivar roper videre til tredjemann om hva som har skjedd.

– Jeg lå på magan og fiska i et av hullene med kameraet mitt stukket ned i hullet ved siden av når Tor Ivar roper til meg hva som har skjedd. Jeg hadde festa kamera på en ganske tjukk og lang stokk og fikk kastet den til Tor Ivar, så han hadde noe å hjelpe broren sin opp av vannet med før jeg trakk meg unna. Hadde en til gått gjennom isen der, så hadde vi vært sjanseløse, forteller Joakim, som var den tredje kompisen med på turen.

Iskaldt blir til potensielt dødelig

I DAG: Arret er fortsatt tydelig etter ulykken.

Svein Tore klarer ved hjelp av broren sin å karre seg opp fra det iskalde vannet. I den kaotiske situasjonen har isboret blitt liggende under snøen like ved iskanten, der Svein Tore drar seg opp.

– Jeg fikk kneet over isen, og satt det hardt ned. Det som var dumt da var at jeg ikke traff isen, jeg traff den sylskarpe eggen på boret som lå på isen under snøen.

Akkurat der og da skjønte ikke Svein Tore helt hvor alvorlig skaden han hadde pådratt seg av isboret var. Han prøver å reise seg opp, men kollapser og faller ned på kne.

Beinet klarer ikke løfte meg.

Svein Tore

– Så forsøkte jeg å reise meg en gang til men jeg klarer det ikke. Beinet klarer ikke løfte meg. Da skjønner jeg at dette er alvorlig.

Det har ikke de to andre forstått enda.

– Jeg får med meg at han har skjært seg, men tenker ikke mer over det. Så jeg ber han om å ta seg sammen så vi kan komme oss inn til bålet, forteller broren.

Igjen prøver den søkkvåte kroppen å reise seg, og igjen skjer det samme. Det går rett og slett ikke. Alle senene som forbinder leggen med kneet er kuttet av.

Buksa blir kuttet opp, og såret gaper mot dem. Det er fortsatt ingen som har tenkt på å ringe ambulansen. Det de tenker på er å få Svein Tore raskest mulig inn til bålet.

– Han er jo ingen liten gutt, så dette ble tungt, forteller broren.

De får Svein Tore opp på et liggeunderlag, men han sklir bare av og skuldrene fungerer som ploger. Klærne er våte. Det er tungt. Det er iskaldt.

KALDT MEN FLOTT: Selv om det var bitende kaldt, var det nydelig vær. Foto: Privat.

Får hjelp av Hjelp 113-appen

Det er Svein Tore som først skjønner at de trenger mer hjelp. Han gir beskjed om at noen må ringe nødnummeret.

– Da husker jeg at jeg ble utrolig irritert på deg Tor Ivar, forteller Joakim. Han reagerer på at Tor Ivar begynner å knote med telefonen oppi det hele.

– Jeg skjønte jo ikke hva han dreiv med, sendte han meldinger? Hvorfor kunne han ikke bare ringe? Vi holder jo på å dra mannen vekk fra isen ikke sant, og vi var jo jævlig slitne og at han skulle knote med telefonen … Så forteller han meg jo at han har en app som viser nøyaktige koordinater, så da gikk det opp et lys for meg, forteller Joakim lattermildt.

Det er vanskelig å forklare hvor de er. AMK-operatøren har aldri hørt om vannet de er på, men Tor Ivar har jo koordinatene fra Hjelp 113-appen som han leser opp.

– Hun svarer litt forskrekket; men da er dere jo midt ute på et vann?! Og det var jo hele poenget, humrer Tor Ivar.

Rundt 15 minutter senere hører de duren fra helikopteret nærme seg. Helikopteret tar ikke sjansen på å lande på isen, men får sluppet av legen. Da legen endelig kommer har de klart å dra Svein Tore de 200 meterne til det varme bålet. Legen fokuserer på å varme opp den kalde kroppen, før brannmannskaper med beltevogn med henger kommer med båre og får fraktet Svein Tore til en ventende ambulanse og behandling på sykehus.

Det var jo en kamp, ikke sant.

Joakim

Igjen sitter to utmattede kamerater.

– Det var jo en kamp ikke sant. Når det hele var over så kasta jeg opp, jeg var helt ferdig. Vi brukte lang tid på å pakke ned campen, forteller Tor Ivar, før Joakim fortsetter;

– Jeg begynte å grine. Det var så utmattende, og tanken på å miste Svein Tore var så overveldende. Nå er jeg bare veldig glad for at alle vi tre faktisk sitter her i dag. Det kunne fort ha endt med at det var bare to av oss …